torsdag 18. februar 2016

Overraskelse til mine kjære kollegaer

Dette innlegget her er ikke først og fremst for å vise hvor "flink" jeg er til å scrappe, men mer for å vise hva jeg liker best, nemlig å gjøre andre glade.

Jeg har noen flotte kolleger, som er positive, hardtarbeidende og flinke. Har for noen år siden laget navneskilt til alle sammen til å henge i garderoben vår. Men nå har jo det kommet noen nye, samt de var litt slitt. Så da bestemte jeg meg for å lage nye.

Så jeg starta med å dekorere små papirposer med ulike mønsterark, dekorert med papirblomster og glitterlim. Nedi putta jeg litt godteri (vi er glad i søte ting på jobb), en lapp der jeg skrev noen kompliment til hver og en, og navneskiltet som jeg laga av bazzill, en lilla kartong preget med blomstermønster, bling, perler og blomster.

På utsiden av papirposen, limte jeg på en liten tag med navnet til hver enkelt, som jeg limte på en klesklype.
Veldig kjekt å glede dem man deler store deler av dagen med :-)

Her er noen bilder av det.





Det var alt for i dag. Håper dere som leser dette kanskje benytter sjansen til å glede noen :-)


onsdag 3. februar 2016

Bra nok :-)

Satt å så på programmet "sykt perfekt" nå nettopp. Tenkte på meg selv, min oppvekst, barndom og ikke minst ungdomstid prega av et jag om å bli bedre, se bedre ut, få mer selvtillit, og at jeg ikke hadde utseende med meg. Var aldri noe særlig det der, jeg ble den stille og usynlige som prøvde å gjøre alle glad. Mitt motto var når jeg var yngre at så lenge andre har det bra, så går det bra med meg og. Jeg ble utnytta, j og ble aldri plukka ut først til noe, verken det å være på lag eller være den andre ville være sammen med.

Dette er noe som har vært og fortsatt vil være en stor kamp.

Men har innsett det at det er helt ok det og. Jeg har valgt å sette livet i et annet perspektiv. Jeg har en flott mann og ei vakker datter. Jeg har en familie som er glad i meg, og har en givende jobb.

Jeg har venner jeg trives å være sammen med, og ikke minst en hobby som gir meg mentalt innskudd i form av ro, det å kunne "flykte" fra hverdagen og inn i en verden av farger, blomster, dies og bling ;-)

Jeg blir nok aldri god nok til å være på et designteam for å inspirere andre, men jeg er god nok til at jeg er fornøyd med det jeg lager, og det gir meg så himla mye.

Det å kunne være sammen på et scrappetreff er noe jeg har valgt å prioritere i år. Bare være sammen med folk med samme interesse, og det å kunne få ideer fra andre, samt kanskje inspirere noen tilbake. Så er det veldig mange som er veldig flink med å gi ros og tilbakemelding. Og det kjenner jeg at jeg har vokst veldig på. :-)

Nok prat om følelser og fortid, her er noen ting jeg laga på helgens Scrapomaniatreff :-)

Den første tingen var ei settekasse jeg kjøpte fra Søstrene Grene som jeg dekorerte med lilla bazzill, sommerfugl, blomster og bling. Den skal tanteungen min få :-)







Den neste tingen jeg vil vise frem er noe jeg og Margrethe har snakka om å lage. Var så heldig å få sitte sammen med henne under scrappetreffet og jeg er så utrolig glad for å kunne dele hobbyen min med henne. Vi kommer nok til å lage flere kreasjoner sammen, og gleder meg veldig til det :-) Margrethe sin versjon ligger på scrappeglede :-) vi brukte samme farge, men endte opp med to ulike uttrykk. 




Det siste jeg vil vise dere fra helga, er en gammeldags karusell. Jeg fant bilde på pinterest, og laga den ut fra egne mål. Er nok noen ting jeg kommer til å gjøre annerledes neste gang jeg lager en slik. Men ble grei:-)







Vil til slutt takke for at du tok deg tid til å se på bloggen min. Jeg er ikke best, men jeg er god nok, og det er du og :-*